Ordliste > a > abdikasjon
abdikasjon
Substantiv i ubestemt form, entall.
Abdikasjon er en handling som innebærer å gi opp en posisjon av makt eller autoritet.
En abdikasjon kan være et vanskelig valg.
Hun hadde en abdikasjon som statsminister.
Hun overveide en abdikasjon etter flere år som leder.
Kongen overveide abdikasjon etter mange år på tronen.
Substantiv
Grunnform: abdikasjon
- abdikasjon (ubestemt entall)
- abdikasjonen (bestemt entall)
- abdikasjoner (ubestemt flertall)
- abdikasjonene (bestemt flertall)
- Abdikasjon er når en person, ofte en monark, frasier seg sin posisjon eller makt, ofte relatert til monarkiene der en konge eller dronning frasier seg tronen.
Abdikasjon er en handling som innebærer å gi opp en posisjon av makt eller autoritet.
Abdikasjonen var en overraskelse for mange.
Abdikasjonen var en overraskende beslutning.
Abdikasjonen var en viktig hendelse i landets historie.
Abdikasjonene hadde store konsekvenser for landene.
Abdikasjonene har vært få og langt mellom.
Abdikasjonene var et resultat av langvarige forhandlinger.
Abdikasjoner har forekommet gjennom hele historien.
Abdikasjoner kan være nødvendige i noen tilfeller.
Det finnes flere eksempler på abdikasjoner i historien.
En abdikasjon kan være et vanskelig valg.
Historien har sett mange abdikasjoner gjennom tidene.
Hun hadde en abdikasjon som statsminister.
Hun hadde en abdikasjonen som statsminister.
Hun hadde en vanskelig abdikasjonen etter 10 år som leder.
Hun hadde flere abdikasjonene i løpet av sin karriere.
Hun hadde flere abdikasjoner i løpet av sin karriere.
Hun overveide en abdikasjon etter flere år som leder.
Kongen overveide abdikasjon etter mange år på tronen.
