Substantiv i ubestemt form, entall.
Han ble kalt et abemenneske etter sine handlinger.
Substantiv
Grunnform: abemenneske
Abemenneskene i jungelen var aggressive.
Abemennesket i filmen var skremmende.
De ble behandlet som abemennesker i fengselet.
Han ble kalt et abemenneske etter sine handlinger.