Ordliste > a > absolusjon
absolusjonen
Substantiv i bestemt form, entall.
Absolusjonen ble annonsert i går.
Absolusjonen ble gitt av dommeren.
Absolusjonen ble gitt av presten.
Substantiv
Grunnform: absolusjon
- absolusjon (ubestemt entall)
- absolusjonen (bestemt entall)
- absolusjoner (ubestemt flertall)
- absolusjonene (bestemt flertall)
- Absolusjon er en term som brukes i religiøse eller juridiske sammenhenger til å beskrive forgielse eller opphevelse av skyld. I religiøse sammenhenger kan absolusjon være en del av en rituell prosess hvor en person søker forgielse for sine synder. I juridiske sammenhenger kan absolusjon referere til en prosess hvor en person blir frikjent for en forbrytelse eller får sin straff redusert.
Absolusjonen ble annonsert i går.
Absolusjonen ble gitt av dommeren.
Absolusjonen ble gitt av presten.
Absolusjonene ble gitt av presten.
Absolusjonene ble gitt etter en lang prosess.
Det finnes flere absolusjoner i norsk rett.
Det finnes mange absolusjoner i religionen.
En absolusjon er en form for tilgivelse.
En absolusjon er en viktig del av religiøse ritualer.
En absolusjon kan være svært viktig for en persons fremtid.
Hun fikk flere absolusjoner etter rettssaken.
Hun søkte absolusjon for sin handling.
Kirkens absolusjoner ble gitt til de troende.
