Ordliste > a > adferd
adferda
Substantiv i bestemt form, entall.
Adferden til barnet var veldig bra.
Hun hadde en god adferden.
Hun observerte adferda til dyret.
Substantiv
Grunnform: adferd
- adferd (ubestemt entall)
- adferda (bestemt entall)
- adferden (bestemt entall)
- adferder (ubestemt flertall)
- adferdene (bestemt flertall)
- Adferd refererer til måten individer oppfører seg eller responderer på i ulike situasjoner, spesielt når det gjelder deres handlinger og reaksjoner.
Adferd er et viktig tema i psykologien.
Adferden til barnet var veldig bra.
Adferdene til barna var veldig bra.
Barnas adferdene var eksemplariske.
Barnas adferdene varierer mye.
Barnas adferder var veldig bra.
Barnets adferd var veldig bra.
Forskjellige adferder kan observeres i ulike situasjoner.
Hans adferd var dårlig.
Hun hadde en god adferden.
Hun observerte adferda til dyret.
Vi observerte flere adferder.
