Ordliste > a > adskille
adskilte
Verb i fortid.
De adskilte seg fra hverandre.
Jeg adskilte disse to tingene i går.
Verb
Grunnform: adskille
- adskiller (presens)
- adskilte (preteritum)
- har adskilt (perfektum)
- adskille (infinitiv)
- Å skille noe fra noe annet; å separere. Verb som brukes for å beskrive handlingen å adskille to eller flere ting.
De adskilte seg fra hverandre.
Han adskiller seg fra gruppen.
Jeg adskiller disse to tingene nå.
Jeg adskilte disse to tingene i går.
Jeg har adskilt disse to delene.
Jeg har adskilt disse to tingene.
Jeg må adskille disse to tingene.
