Substantiv i ubestemt form, entall.
En advokatbevilling er nødvendig for å praktisere loven.
En advokatbevilling er nødvendig for å praktisere som advokat.
Substantiv
Grunnform: advokatbevilling
Advokatbevillingen ble utstedt av myndighetene.
Advokatbevillingen ble utstedt i går.
Advokatbevillingene ble utstedt av myndighetene.
Advokatbevillingene ble utstedt i går.
Advokatbevillinger er nødvendige for å praktisere loven.
Advokatbevillinger er nødvendige for å praktisere som advokat.
En advokatbevilling er nødvendig for å praktisere loven.
En advokatbevilling er nødvendig for å praktisere som advokat.