Substantiv i bestemt form, entall.
Hun har en naturlig affinitet til musikk.
Kjemikeren studerte affiniteten mellom stoffene.
Substantiv
Grunnform: affinitet
Han har en spesiell affinitet til matematikk.
Hun har en naturlig affinitet til musikk.
Jeg føler en sterk affinitet til disse menneskene.
Kjemikeren studerte affiniteten mellom stoffene.
Kjemikeren studerte affinitetene mellom stoffene.
Kjemikeren studerte en affinitet mellom stoffene.
Kjemikeren studerte flere affiniteter mellom stoffene.
Vi har ulike affiniteter når det gjelder sport.