Ordliste > a > aksentuere
aksentuerte
Verb i fortid.
De aksentuerte betydningen av samarbeid.
De aksentuerte ikke denne delen av planen.
Han aksentuerte ikke noen av ordene i setningen.
Vi aksentuerte betydningen av denne hendelsen.
Verb
Grunnform: aksentuere
- aksentuerer (presens)
- aksentuerte (preteritum)
- har aksentuert (perfektum)
- aksentuere (infinitiv)
- Å aksentuere betyr å fremheve eller gi vekt til noe, ofte ved å legge særlig vekt på en spesifikk del av en setning eller et ord. Dette kan gjøres for å understreke viktigheten eller betydningen av noe, eller for å gjøre det mer tydelig eller forståelig.
De aksentuerte betydningen av samarbeid.
De aksentuerte ikke denne delen av planen.
De har aksentuert viktige poenger i diskusjonen.
De har alltid aksentuert viktigheten av godt samarbeid.
Han aksentuerte ikke noen av ordene i setningen.
Hun aksentuerer alltid på første stavelsen.
Hun aksentuerer nødvendigheten av å handle nå.
Hun aksentuerer nødvendigheten av å være på tid.
Jeg prøver å aksentuere viktige ord når jeg snakker.
Jeg prøver å aksentuere viktigheten av dette.
Vi aksentuerte betydningen av denne hendelsen.
Vi har aksentuert viktigheten av å være på tid.
Vi har allerede aksentuert denne siden av saken.
