Ordliste > a > aleneboer
aleneboeren
Substantiv i bestemt form, entall.
Aleneboeren hadde ingen å snakke med.
Aleneboeren har en stor leilighet.
Aleneboeren har en større frihet til å gjøre hva han eller hun ønsker.
Substantiv
Grunnform: aleneboer
- aleneboer (ubestemt entall)
- aleneboeren (bestemt entall)
- aleneboere (ubestemt flertall)
- aleneboerne (bestemt flertall)
- aleneboernes (bestemt flertall)
- Aleneboer refererer til de som bor alene, ofte brukt for å beskrive en demografisk gruppe som lever uten bofellesskap eller familie. Dette kan inkludere personer som har valgt å bo alene, eller de som har blitt alene på grunn av ulike omstendigheter.
Aleneboeren hadde ingen å snakke med.
Aleneboeren har en stor leilighet.
Aleneboeren har en større frihet til å gjøre hva han eller hun ønsker.
Aleneboerne hadde en egen gruppe på nettet.
Aleneboerne har vanskelig for å møte andre mennesker.
Aleneboernes utgjør en stor del av befolkningen i byen.
En aleneboer har mye tid for seg selv.
En aleneboer kan føle seg ensom.
En aleneboer kan ha en mer ensom tilværelse.
Mange aleneboere har problemer med ensomhet.
Mange aleneboere søker etter noen å dele livet med.
Mange aleneboere velger å bo i sentrum av byen.
