Substantiv i ubestemt form, flertall.
De er almenleger i Bergen.
Det er mange almenleger i Norge.
Det finnes mange almenleger i Norge.
Substantiv
Grunnform: almenlege
Almenlegen er ansvarlig for pasientbehandlingen.
Almenlegen heter John.
Almenlegen undersøkte pasienten.
Almenlegene arbeider på sykehuset.
Almenlegene er ansvarlige for primærhelsetjenesten.
Almenlegene i Norge er dyktige.
Almenlegene jobber på sykehuset.
De er almenleger i Bergen.
Det er mange almenleger i Norge.
Det finnes mange almenleger i Norge.
En almenlege er en generell lege.
En almenlege kan hjelpe deg med å diagnostisere sykdommen.
Han er almenlege i Oslo.
Han er en almenlege.