Ordliste > a > alvor
alvoret
Substantiv i bestemt form, entall.
Alvoret i situasjonen gjorde at vi måtte være forsiktige.
Alvoret i situasjonen var tydelig.
Substantiv
Grunnform: alvor
- alvoret (bestemt entall)
- alvor (ubestemt flertall)
- alvoren (bestemt flertall)
- alvorene (bestemt flertall)
- Alvors er en situasjon eller en tilstand som er alvorlig eller kritisk, og som krever oppmerksomhet og handling.
Alvorene i samfunnet må tas på alvor.
Alvoret i situasjonen gjorde at vi måtte være forsiktige.
Alvoret i situasjonen var tydelig.
De møtte mange alvor i livet.
Han talte med alvor.
Situasjonen hadde en alvor som vi ikke kunne ignorere.
Situasjonens alvoren gjorde at vi måtte handle raskt.
Vi måtte håndtere flere alvor på en gang.
