Substantiv i bestemt form, flertall.
Alvorsmennene diskuterte saken.
Alvorsmennene i samfunnet må bli hørt.
Alvorsmennene var enige om beslutningen.
Substantiv
Grunnform: alvorsmann
Alvorsmannen i rommet fikk all oppmerksomheten.
Alvorsmannen talte med myndighet.
Alvorsmannen tok ordet.
Alvorsmennene diskuterte saken.
Alvorsmennene i samfunnet må bli hørt.
Alvorsmennene var enige om beslutningen.
De er en gruppe alvorsmenn som kjemper for rettferdighet.
Det var flere alvorsmenn til stede.
En alvorsmann ble invitert til møtet.
Flere alvorsmenn deltok i debatten.
Han er en alvorsmann som alltid sier hva han mener.
Han var en alvorsmann.