Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en vanskelig anbringning etter skaden.
Substantiv
Grunnform: anbringning
Anbringningen var lang og smertefull.
Anbringningene var lange og smertefulle.
Det var flere anbringninger etter ulykken.
Hun hadde en vanskelig anbringning etter skaden.