Ordliste > a > ane
ane
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun er en ane.
Min ane kommer fra Norge.
Substantiv
Grunnform: ane
- ane (ubestemt entall)
- ana (bestemt entall)
- anen (bestemt entall)
- aner (ubestemt flertall)
- anes (ubestemt flertall)
- anene (bestemt flertall)
- Ånte (preteritum)
- Ånt (perfektum)
- Ane er et norsk substantiv som betyr hunn-ane, en voksen hunn av arten Equus africanus asinus.
Anen min kommer fra Norge.
Anene mine kommer fra Norge.
Aner jeg ana.
Aner jeg anene.
De er anes.
Hun er en ane.
Jeg åner døren.
Jeg ånte døren.
Jeg har ånt døren.
Jeg skal åne døren.
Min ane kommer fra Norge.
Mine aner kommer fra Norge.
