Ordliste > a > aning
aningene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Aningene av tvil.
Aningene mine ble stadig sterkere.
Substantiv
Grunnform: aning
- aning (ubestemt entall)
- aningen (bestemt entall)
- aninga (bestemt entall)
- aninger (ubestemt flertall)
- aningene (bestemt flertall)
- aningens (adverbform)
- En liten grad; noe som er ubetydelig eller knapt merkbart.
Aninga av tvil.
Aningene av tvil.
Aningene mine ble stadig sterkere.
Anningen av tvil hadde alltid vært der.
Det var mange aninger om hva som kunne gå galt.
En aning av tvil.
Jeg har en aning om hva som kan ha skjedd.
Noen aninger av tvil.
