Ordliste > a > asosial
asosial
Grunnform av adjektiv.
Han er en asosial person.
Han hadde en asosial holdning til sine kolleger.
Adjektiv
Grunnform: asosial
- asosial (positiv)
- mer asosialt (komparativ)
- mer asosial (komparativ)
- mest asosialt (superlativ)
- mest asosial (superlativ)
- En atferd eller holdning som viser en mangel på interesse for sosiale interaksjoner og relasjoner. En person som er asosial kan være vanskelig å kommunisere med, og kan ha vanskelig for å danne og vedlikeholde sosiale relasjoner.
Han er den mest asosiale personen jeg har møtt.
Han er en asosial person.
Han hadde en asosial holdning til sine kolleger.
Han var den mest asosiale personen i klassen.
Hun ble mer asosialt etter at hun flyttet til en ny by.
Hun er mer asosial enn ham.
