Ordliste > a > avhjelpe
avhjelpe
Verb i grunnform.
Jeg prøver å avhjelpe problemet.
Jeg prøver å avhjelpe situasjonen.
Jeg trenger noen til å avhjelpe meg.
Verb
Grunnform: avhjelpe
- avhjelper (presens)
- avhjulpne (preteritum)
- avhjelpte (preteritum)
- har avhjulpet (perfektum)
- avhjelpe (infinitiv)
- Å fjerne eller utrydde problemer, hindringer eller vanskeligheter, eller å hjelpe noen med å overvinne disse.
De avhjelpte oss i går.
De avhjelpte oss i nøden.
De har avhjulpet vanskelighetene.
Hun avhjelper ham med oppgaven.
Hun avhjelper meg med oppgaven.
Hun avhjelper mennesker i nød.
Jeg prøver å avhjelpe problemet.
Jeg prøver å avhjelpe situasjonen.
Jeg trenger noen til å avhjelpe meg.
Vi avhjulpne hindringen sammen.
Vi har avhjulpet problemet sammen.
Vi har avhjulpet problemet.
