Ordliste > a > avrette
avrettede
Verb i fortid.
De avretta ham for mordet.
De avrettede kongen.
Jeg avrettet denne overflaten i går.
Personen ble avrettet etter en lang rettssak.
Verb
Grunnform: avrette
- avretter (presens)
- avrettede (preteritum)
- avretta (preteritum)
- avrettet (preteritum)
- har avretta (perfektum)
- har avrettet (perfektum)
- avrette (infinitiv)
- Avrette betyr å drepe noen som straff, vanligvis etter en rettslig prosess.
Å avrette en person er en alvorlig beslutning.
Å avrette noen er en alvorlig beslutning.
De avretta ham for mordet.
De avrettede kongen.
De avretter mennesker for små forbrytelser.
De avretter mennesker hver dag.
De har avrettet flere mennesker.
Han ble dømt til å avrette.
Han har avretta flere mennesker.
Jeg avretter denne overflaten nå.
Jeg avrettet denne overflaten i går.
Jeg har avrettet denne overflaten flere ganger.
Jeg må avrette denne overflaten.
Myndighetene avretter personer som er dømt til døden.
Myndighetene har avrettet flere personer i år.
Personen ble avrettet etter en lang rettssak.
