Verb i grunnform.
Å avskrekke noen fra å gjøre noe.
Jeg prøver å avskrekke ham fra å gjøre det.
Verb
Grunnform: avskrekk
Å avskrekke noen fra å gjøre noe.
De har avskrekket mange fra å begå kriminalitet.
Han avskrekker henne fra å gå alene hjem.
Hun avskrekket ham fra å kjøre for fort.
Jeg ble avskrekket da jeg så hva som hadde skjedd.
Jeg har blitt avskrekket fra å prøve igjen.
Jeg prøver å avskrekke ham fra å gjøre det.
Tanken avskrekker meg.