Ordliste > a > avsondre
avsondrer
Verb i nåtid.
Hun avsondrer seg fra resten av familien.
Hun avsondrer seg fra resten av gruppen.
Verb
Grunnform: avsondre
- avsondrer (presens)
- avsondret (preteritum)
- har avsondret (perfektum)
- avsondre (infinitiv)
- Å skille eller dele noe fra noe annet; å isolere. Verb som betyr å avskille eller adskille noe fra noe annet, enten fysisk eller abstrakt.
De avsondret seg fra samfunnet.
De har avsondret seg fra samfunnet.
Han har avsondret seg fra sine venner.
Hun avsondrer seg fra resten av familien.
Hun avsondrer seg fra resten av gruppen.
Jeg ønsker å avsondre meg fra gruppen.
Jeg prøver å avsondre problemet.
Vi avsondret oss fra hverandre etter krangelen.
