Substantiv i bestemt form, entall.
Avtaleparten har ansvar for å oppfylle avtalen.
Avtaleparten har inngått en avtale.
Avtaleparten undertegnet avtalen.
Avtaleparten var ikke tilfreds med betingelsene.
Substantiv
Grunnform: avtalepart
Avtaleparten har ansvar for å oppfylle avtalen.
Avtaleparten har inngått en avtale.
Avtaleparten undertegnet avtalen.
Avtaleparten var ikke tilfreds med betingelsene.
Avtalepartene har inngått en avtale om samarbeid.
Avtalepartene har inngått en avtale.
Avtalepartene møttes for å diskutere kontrakten.
Avtaleparter må være enige om avtaleinnholdet.
Det var flere avtaleparter involvert i prosessen.
En avtalepart har inngått en avtale.
En avtalepart må være en juridisk person.
En avtalepart måtte trekke seg fra avtalen.
En avtalepart ønsket å endre avtalen.
En avtalepart ønsket å endre noen av punktene.
To avtaleparter har inngått en avtale.