Ordliste > a > avtrykk
avtrykk
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Avtrykk fra fingre kan brukes som bevis.
Det var mange avtrykk på gulvet etter festen.
Det var mange avtrykk på gulvet.
Det var mange avtrykk på veggen.
Hun lagde flere avtrykk på veggen.
Substantiv
Grunnform: avtrykk
- avtrykket (bestemt entall)
- avtrykk (ubestemt flertall)
- avtrykkene (bestemt flertall)
- avtrykka (bestemt flertall)
- avtrykkenes (bestemt flertall)
- avtrykker (presens)
- avtrykte (preteritum)
- har avtrykt (perfektum)
- avtrykke (infinitiv)
- Avtrykking er en type avtrykk som kan være både fysisk og psykisk. Det kan være et avtrykk av en gjenstand eller en person på en overflate, eller et psykisk inntrykk som noen får av en hendelse eller en person.
Avtrykk fra fingre kan brukes som bevis.
Avtrykkene på veggen var fra en gammel bil.
Avtrykkene på veggen var fra en stor hund.
Avtrykkene på veggen var tydelige.
Avtrykkenes var tydelige på veggen.
Avtrykket fra fingeren hennes var tydelig.
Avtrykket på papiret var fra en gammel stempel.
Avtrykket på veggen var fra en gammel bil.
Avtrykket på veggen var tydelig.
Avtrykket var lett å se.
Det var et avtrykk på veggen.
Det var mange avtrykk på gulvet etter festen.
Det var mange avtrykk på gulvet.
Det var mange avtrykk på veggen.
Et avtrykk fra en finger kan være nok til å løse en sak.
Et avtrykk på sanden var det eneste tegnet på at noen hadde vært der.
Fingeravtrykka var overalt i rommet.
Hun lagde et avtrykk på veggen.
Hun lagde flere avtrykk på veggen.
Jeg avtrykker bildet på papiret nå.
Jeg avtrykte bildet på papiret i går.
Jeg fant et avtrykk i sanden.
Jeg har avtrykt bildet på papiret flere ganger.
Jeg prøver å avtrykke bildet på papiret.
