Ordliste > b > balansesvikt
balansesvikt
Substantiv i ubestemt form, entall.
En balansesvikt kan være farlig hvis den ikke behandlet.
Hun lider av balansesvikt etter ulykken.
Substantiv
Grunnform: balansesvikt
- balansesvikt (ubestemt entall)
- balansesvikten (bestemt entall)
- balansesvikter (ubestemt flertall)
- balansesviktene (bestemt flertall)
- En tilstand der det er en forstyrrelse i kroppens eller objektets evne til å opprettholde balanse, noe som kan føre til problemer med å gå, stå eller utføre andre fysiske aktiviteter.
Balansesvikten gjorde det vanskelig å gå.
Balansesvikten hennes er så alvorlig at hun må bruke rullestol.
Balansesviktene hennes er blitt verre over tid.
De mange balansesviktene gjorde det vanskelig å gå.
Det finnes mange balansesvikter som kan påvirke kroppen.
Det finnes mange typer balansesvikter som kan påvirke mennesker.
En balansesvikt kan være farlig hvis den ikke behandlet.
Hun lider av balansesvikt etter ulykken.
