bande

Substantiv i ubestemt form, entall.

En bande består av flere personer.

En bande har begått et ran.

Substantiv

Grunnform: bande

• bande (ubestemt entall)
• banden (bestemt entall)
• bander (ubestemt flertall)
• bandene (bestemt flertall)

1. En bande er en gruppe mennesker som samarbeider for å utføre ulovlige eller skadelige aktiviteter. Dette kan inkludere alt fra små kriminelle handlinger til større organiserte kriminalitetsnettverk.

Banden har en klar leder.

Bandene samarbeider for å nå et felles mål.

Det finnes mange bander i byen.

En bande består av flere personer.

En bande har begått et ran.

Lederen av banden ble dømt til fengsel.

Politiet har arrestert medlemmer av bandene.

Synonymer til bande

• gjeng
• klikk
• ligge
• voldsgjeng
• røverbande
• kriminalgruppe

Relaterte til bande

• bandemedlem
• kriminalitet
• organisert kriminalitet
• kriminell aktivitet
• gjengmedlem
• gjengmedlemmets
• gategjengens
• bandelederens
• bandelederes
• bandeledernes
• gangers

På andre språk

• gang English
• death gang English
• gangster gang English
• organized crime group English
• a group of people English
• gang member English
• group of boys English
• street gang English
• violent gang English
• gang crime English
• criminal gang English
• street group English
• youth gang English
• immigrant gang English
• criminal organization English
• group of friends English
• gang environment English
• gang war English
• group of people English
• motorcycle gang English
• gang prostitute English
• group of people engaging in criminal or unwanted activity English
• chain gang English
• group of robbers English
• lively bunch English
• criminal group English
• group of young men English
• youth group English
• thief gang English