banebryte

Verb i grunnform.

Det er nødvendig å banebryte for å nå målet.

Verb

Grunnform: banebryte

• banebryter (presens)
• banebrøt (preteritum)
• har banebrutt (perfektum)
• banebryte (infinitiv)

1. Banebryte betyr å åpne nye veier eller å gjøre noe nytt og innovativt. Det kan være å finne nye løsninger på gamle problemer eller å skape noe helt nytt.

De har banebrutt en ny sti i fjellet.

Det er nødvendig å banebryte for å nå målet.

Han banebryter en ny trend i moteindustrien.

Hun banebrøt veien for kvinner i politikken.

Synonymer til banebryte

• trasere
• innovere
• banebrytende

Relaterte til banebryte

• nytenkning
• innovasjon
• fornyelse

På andre språk

• pioneer English
• trailblazer English
• radio pioneer English
• leading woman English
• pioneer county English
• pioneering company English
• woman in the forefront English
• pioneering country English
• pilot project English
• to blaze a trail English
• pioneer club English
• pioneering spirit English
• settler English
• pilot county English
• women's rights pioneer English
• pioneer country English
• trailblazer group English
• first seedling English
• front-runner activity English
• front-runner company English
• leading figure English
• pioneer community English
• prairie settler English
• role model English
• frontiersman English
• break new ground English
• early retiree English
• female pioneer English
• pioneer plant English
• youth club English
• music pioneer English
• pioneer municipality English
• pioneer region English
• pioneering work English
• pioneer organization English