Ordliste > b > barbar
barbar
Substantiv i ubestemt form, entall.
En barbar er en person som ikke følger samfunnets normer.
En barbar er en person som ikke respekterer andre kulturer.
Han var en barbar som ikke kunne kontrollere seg selv.
Substantiv
Grunnform: barbar
- barbar (ubestemt entall)
- barbaren (bestemt entall)
- barbarer (ubestemt flertall)
- barbarene (bestemt flertall)
- barbariserer (presens)
- barbariserte (preteritum)
- har barbarisert (perfektum)
- barbarisere (infinitiv)
- Barbarenes refererer til mennesker som er ansett som primitive eller utemte, ofte brukt i en historisk kontekst for å beskrive grupper som ikke følger de etablerte sivilisasjonene.
Å barbarisere en nasjon er å ødelegge dens kultur.
Barbaren ble avvist av samfunnet.
Barbaren ble drept i kamp.
Barbarene invaderte byen.
Barbarene kom fra en fjern landsby.
Barbarer har alltid vært en trussel mot sivilisasjonen.
De barbariserer nå vår by.
De barbariserte byen under krigen.
De har barbarisert mange land gjennom historien.
En barbar er en person som ikke følger samfunnets normer.
En barbar er en person som ikke respekterer andre kulturer.
Han var en barbar som ikke kunne kontrollere seg selv.
Vi møtte noen barbarer på reisen.
