Substantiv i ubestemt form, entall.
Han var en barndomsbekjent jeg ikke hadde sett på år.
Substantiv
Grunnform: barndomsbekjent
Han var en barndomsbekjent jeg ikke hadde sett på år.
Jeg møtte mine gamle barndomsbekjente på gjenforeningen.
Min beste barndomsbekjenten kom på besøk i helga.
Vi var en gjeng barndomsbekjente som alltid hang sammen.