Substantiv i ubestemt form, flertall.
De ansatte flere barnekoordinatorer for å møte behovet.
Substantiv
Grunnform: barnekoordinator
Barnekoordinatoren har ansvar for å koordinere aktiviteter for barna.
Barnekoordinatorerne samarbeider tett med lærerne.
De ansatte flere barnekoordinatorer for å møte behovet.
Han jobber som barnekoordinator i en barnehage.