Ordliste > b > barrikadere
barrikaderingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Barrikadereren ble arrestert av politiet.
Barrikaderingen av veien har begynt.
Verb
Grunnform: barrikadere
- barrikadering (ubestemt entall)
- barrikaderer (ubestemt entall)
- barrikaderingen (bestemt entall)
- barrikadereren (bestemt entall)
- barrikaderinger (ubestemt flertall)
- barrikaderere (ubestemt flertall)
- barrikaderingene (bestemt flertall)
- barrikadererne (bestemt flertall)
- barrikaderte (preteritum)
- har barrikadert (perfektum)
- barrikadere (infinitiv)
- En barrikade som er beskyttet eller sikret, ofte brukt for å hindre tilgang eller angrep. Å barrikadere noe betyr å beskytte eller sikre det med en barrikade, som kan være en fysisk hindring eller en annen form for sikring.
Barrikadereren ble arrestert av politiet.
Barrikadererne ble fjernet av myndighetene.
Barrikaderingen av veien har begynt.
Barrikaderingene i byen har ført til store problemer.
De barrikaderer nå gaten for å hindre trafikk.
De barrikaderte gaten for å hindre demonstranter.
De barrikaderte området i går.
Det har vært flere barrikaderinger i byen i løpet av året.
En barrikaderer bygger en barrikade.
Flere barrikaderere ble såret under protestene.
Gaten ble barrikadert under opptøyene.
Området har blitt barrikadert etter flere episoder med vold.
Området har blitt barrikadert.
Politiet barrikaderer området for å beskytte publikum.
Politiet har barrikadert området for å hindre tilgang.
Vi barrikaderer området nå.
Vi må barrikadere gaten for å hindre demonstrantene.
Vi må barrikadere området for å sikre det.
Vi må barrikadere veien for å hindre trafikk.
Vi skal gjennomføre en barrikadering av veien.
