Ordliste > b > befaling
befaling
Substantiv i ubestemt form, entall.
En befaling ble gitt av sjefen.
En befaling ble gitt til soldatene.
Hun har en befaling som gjør henne til leder.
Jeg har mottatt en befaling.
Substantiv
Grunnform: befaling
- befaling (ubestemt entall)
- befalingen (bestemt entall)
- befalinga (bestemt entall)
- befalinger (ubestemt flertall)
- befalingene (bestemt flertall)
- Befaling refererer til en ordre eller kommando gitt av en autoritetsfigur innen militær eller ledelsesmessig kontekst. Det kan være en instruksjon eller et pålegg gitt til en eller flere personer for å utføre en bestemt oppgave eller handling.
Befalingen ble gitt av sjefen.
Befalingen hennes er å lede teamet.
Befalingen var klar og tydelig.
Befalingene ble gitt av generalen.
Befalingene ble gitt av sjefen.
Befalingene deres er å lede teamene.
De har flere befalinger som gjør dem til ledere.
Det var flere befalinger som ble gitt under møtet.
Det var flere befalinger som ble gitt.
En befaling ble gitt av sjefen.
En befaling ble gitt til soldatene.
Hun har en befaling som gjør henne til leder.
Jeg har mottatt befalinga.
Jeg har mottatt en befaling.
Jeg har mottatt flere befalingene.
Jeg har mottatt flere befalinger.
