Substantiv i bestemt form, flertall.
Befalingsmennene i kompaniet er meget dyktige.
Befalingsmennene var ansvarlige for å lede soldatene.
Befalingsmennene var ansvarlige for å lede troppene.
Befalingsmennene var på møte.
Substantiv
Grunnform: befalingsmann
Befalingsmannen gav ordre om å rykke frem.
Befalingsmannen gav ordre til soldaten.
Befalingsmannen gav ordre.
Befalingsmannen har ansvar for hele avdelingen.
Befalingsmenn har en viktig rolle i militæret.
Befalingsmenn må ha god ledelse og kommunikasjon.
Befalingsmennene i kompaniet er meget dyktige.
Befalingsmennene var ansvarlige for å lede soldatene.
Befalingsmennene var ansvarlige for å lede troppene.
Befalingsmennene var på møte.
Det var mange befalingsmenn på møtet.
En befalingsmann er en offiser i militæret.
En befalingsmann må være en god leder.
Han er en erfaren befalingsmann.
Han var en erfaren befalingsmann.