Substantiv i bestemt form, entall.
Begjæringa ble sendt til departementet.
Begjæringen etter kjærlighet var sterkest.
Begjæringen hennes var å bli en berømt forfatter.
Substantiv
Grunnform: begjæring
Begjæringa ble sendt til departementet.
Begjæringen etter kjærlighet var sterkest.
Begjæringen hennes var å bli en berømt forfatter.
Det var flere begjæringer om å få bygge på tomten.
En begjæring etter frihet kan være sterk.
En begjæring kan være å finne lykken.
Hun hadde mange begjæringene i livet sitt.
Hun sendte inn en begjæring om å få jobben.
Hun sendte inn flere begjæringene til kommunen.
Mennesker har mange begjæringer i livet.
Mennesker har ulike begjæringer.