Ordliste > b > begrunnelse
begrunnelse
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det var en begrunnelse for avgjørelsen.
Det var en begrunnelse.
Det var en god begrunnelse for beslutningen.
Substantiv
Grunnform: begrunnelse
- begrunnelse (ubestemt entall)
- begrunnelsen (bestemt entall)
- begrunnelser (ubestemt flertall)
- begrunnelsene (bestemt flertall)
- Begrunnelse er en tilknyttet forklaring eller motivasjon bak noe. Det kan være en logisk eller følelsesmessig begrunnelse, og den kan være enten bevisst eller ubevisst.
Begrunnelsen for avgjørelsen var klar.
Begrunnelsen for handlingen var god.
Begrunnelsen var klar.
Begrunnelsene for avgjørelsen var flere.
Begrunnelsene for beslutningen var klare.
Begrunnelsene var flere.
Det var en begrunnelse for avgjørelsen.
Det var en begrunnelse.
Det var en god begrunnelse for beslutningen.
Det var flere begrunnelser for avgjørelsen.
Det var flere begrunnelser for holdningen.
Det var flere begrunnelser.
