Substantiv i ubestemt form, entall.
Det finnes en begrunnelse for begrunnelsesplikt.
En offentlig myndighet har en begrunnelsesplikt til å gi en begrunnelse for sitt vedtak eller beslutning.
Substantiv
Grunnform: begrunnelsesplikt
Begrunnelsesplikten i denne saken er klar.
Begrunnelsespliktene i denne saken er klare.
Den offentlige myndigheten har en begrunnelsesplikten til å gi en begrunnelse for sitt vedtak eller beslutning.
Det finnes en begrunnelse for begrunnelsesplikt.
Det finnes flere begrunnelser for begrunnelsesplikter.
En offentlig myndighet har en begrunnelsesplikt til å gi en begrunnelse for sitt vedtak eller beslutning.
Offentlige myndigheter har begrunnelsesplikter til å gi en begrunnelse for sine vedtak eller beslutninger.
Offentlige myndigheter har en begrunnelsespliktene til å gi en begrunnelse for sine vedtak eller beslutninger.