begrunnet

Grunnform av adjektiv.

Det var en begrunnet påstand.

Adjektiv

Grunnform: begrunn

• begrunnet (positiv)
• mer begrunnet (komparativ)
• mest begrunnet (superlativ)

1. Begrunnet betyr å ha en begrunnelse eller forklaring som støtter en påstand eller handling. Det kan være en logisk eller empirisk begrunnelse, eller en kombinasjon av begge.

Denne påstanden er mer begrunnet enn den forrige.

Det var en begrunnet påstand.

Dette er den mest begrunnede påstanden jeg har hørt.

Synonymer til begrunn

• forklaring
• grunn
• årsak

Antonymer til begrunn

• ubegrunnet
• ugrunn

Relaterte til begrunn

• forklarelsens
• begrunnelse
• forklaring
• bevis
• dokumentasjon

På andre språk

• justification English
• legal basis English
• principle of justification English
• doctrine of justification English
• justification theory English
• rectification of injustices English
• basis for reasonableness English
• justifying English
• excuse or explanation English
• duty to provide justification English
• approval basis English