
behørighet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har behørighet til å undervise i norsk.
Substantiv
Grunnform: behørighet
- Behørighet refererer til en persons rett eller kvalifikasjon til å utføre en bestemt oppgave eller å inneha en bestemt stilling. Dette kan være basert på utdanning, erfaring eller andre kvalifikasjoner.
Behørigheten hennes er god nok.
Behørighetene deres er veldig gode.
De har flere behørigheter innenfor ulike fag.
Hun har behørighet til å undervise i norsk.
Synonymer til behørighet
Antonymer til behørighet
Relaterte til behørighet
På andre språk