Ordliste > b > bejaing
bejaing
Substantiv i ubestemt form, entall.
En bejaing kan være nok til å gi noen støtte.
Substantiv
Grunnform: bejaing
- bejaing (ubestemt entall)
- bejaingen (bestemt entall)
- bejainger (ubestemt flertall)
- bejaingene (bestemt flertall)
- Bejaing refererer til en praksis eller egenskap ved å bekrefte eller anerkjenne noe, ofte brukt i konteksten av å gi støtte eller bekreftelse til en annen person eller situasjon. Dette kan være en viktig del av å bygge tillit og styrke forholdet mellom mennesker.
Bejaingen var avgjørende for å bekrefte avtalen.
Bejaingene var viktige for å gi støtte til prosjektet.
Bejainger kan være nødvendige for å anerkjenne noen.
En bejaing kan være nok til å gi noen støtte.
