Ordliste > b > bekjennelse
bekjennelsene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Bekjennelsene ble gjort offentlige.
Bekjennelsene var overbevisende.
Bekjennelsene var svært personlige.
Bekjennelsene var viktige for henne.
Bekjennelsene var viktige for kirken.
Kirken har flere bekjennelser.
Substantiv
Grunnform: bekjennelse
- bekjennelse (ubestemt entall)
- bekjenningen (bestemt entall)
- bekjennelsen (bestemt entall)
- bekjennelser (ubestemt flertall)
- bekjennelsene (bestemt flertall)
- Bekjennelse refererer til en erklæring eller uttalelse av tro, spesielt i religiøs sammenheng. Det kan også referere til handlingen av å bekjenne eller anerkjenne noe.
Bekjennelsen ble gjort offentlig.
Bekjennelsen ble gjort under gudstjenesten.
Bekjennelsen var et vendepunkt.
Bekjennelsen var svært personlig.
Bekjennelsene ble gjort offentlige.
Bekjennelsene var overbevisende.
Bekjennelsene var svært personlige.
Bekjennelsene var viktige for henne.
Bekjennelsene var viktige for kirken.
Bekjennelser kan være vanskelige å gjøre.
Bekjenningen var et vendepunkt i livet hennes.
Det finnes mange bekjennelser i verden.
Det var flere bekjennelser under møtet.
Det var flere bekjennelser under rettssaken.
En bekjennelse kan være en lettelse.
En bekjennelse kan være et tegn på styrke.
En bekjennelse kan være vanskelig å gjøre.
Hun gjorde en bekjennelse om sin tro.
Hun gjorde en bekjennelse under møtet.
Hun gjorde en offentlig bekjennelse.
Kirken har flere bekjennelser.
