
bekjenning
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun gjorde en viktig bekjenning.
Substantiv
Grunnform: bekjenning
- En bekjenning er en uttalelse av tro, overbevisning eller tilhørighet, ofte brukt i religiøse eller filosofiske sammenhenger. Det kan være en offentlig erklæring eller en personlig bekjenning, og det kan ha ulike former og uttrykk.
Bekjennelsen ble gjort offentlig.
Bekjennelsene var viktige for kirken.
Det var flere bekjennelser under møtet.
Hun gjorde en viktig bekjenning.
Synonymer til bekjenning
Antonymer til bekjenning
Relaterte til bekjenning
På andre språk