Ordliste > b > bekjent
bekjente
Substantiv i bestemt form, flertall.
Jeg har flere bekjente i Oslo.
Jeg har invitert bekjentene mine til festen.
Substantiv
Grunnform: bekjent
- bekjent (ubestemt entall)
- bekjenten (bestemt entall)
- bekjente (bestemt flertall)
- bekjentene (bestemt flertall)
- Bekjentes er en gruppe mennesker som man kjenner litt, men ikke nødvendigvis har en dypere relasjon til. Det kan være venner, bekjente eller bare mennesker man har møtt noen ganger.
Bekjenten min kommer i dag.
Han er en bekjent av meg.
Jeg har en bekjent i Oslo.
Jeg har en bekjent.
Jeg har flere bekjente i Oslo.
Jeg har flere bekjente.
Jeg har invitert bekjentene mine til festen.
Jeg har noen bekjente i Oslo.
