Substantiv i bestemt form, flertall.
Jeg har flere bekjente i Oslo.
Jeg har invitert bekjentene mine til festen.
Substantiv
Grunnform: bekjent
Bekjenten min kommer i dag.
Han er en bekjent av meg.
Jeg har en bekjent i Oslo.
Jeg har en bekjent.
Jeg har flere bekjente i Oslo.
Jeg har flere bekjente.
Jeg har invitert bekjentene mine til festen.
Jeg har noen bekjente i Oslo.