Ordliste > b > bekrone
bekrone
Verb i grunnform.
Å bekrone noen med en pris.
Han ønsker å bekrones for sin innsats.
Han ønsker å bekrones som mester.
Verb
Grunnform: bekrone
- bekroner (presens)
- bekronet (preteritum)
- bekronte (preteritum)
- har bekronet (perfektum)
- har bekrone (perfektum)
- har bekront (perfektum)
- bekrone (infinitiv)
- Kronet eller hedrende omtale; ofte brukt i sammenheng med å bli hedret eller anerkjent for prestasjoner.
Å bekrone noen med en pris.
De bekronte henne med en ærespris.
De har bekronet flere monarker.
De har bekront flere ganger for sine bedrifter.
Han har bekrone flere ganger for sine prestasjoner.
Han ønsker å bekrones for sin innsats.
Han ønsker å bekrones som mester.
Hun ble bekronet som vinner.
Hun ble bekront med en pris for sin prestasjon.
Kongen bekroner prinsessen.
Vi bekrone vinneren av konkurransen.
Vi bekroner vinneren av konkurransen nå.
