Substantiv i bestemt form, flertall.
Beleirerne av byen ble tvunget til å overgi seg.
Beleirerne hadde omringet byen.
Beleirerne omringet byen.
Substantiv
Grunnform: beleire
Beleirere av byen ble tvunget til å overgi seg.
Beleirere ble sendt til fronten.
Beleirere brukes ofte i krig.
Beleirere fra begge sider kjempet hardt.
Beleireren av byen ble tvunget til å overgi seg.
Beleireren hadde en solid plan.
Beleireren ledet angrepet.
Beleirerne av byen ble tvunget til å overgi seg.
Beleirerne hadde omringet byen.
Beleirerne omringet byen.
En beleirer av byen ble tvunget til å overgi seg.
En beleirer ble skadet under kampene.
En beleirer ble tatt til fange.
En beleirer må være strategisk.