Ordliste > b > belesthet
belestheten
Substantiv i bestemt form, entall.
Belestheta hennes var imponerende.
Belestheten hennes er imponerende.
Belestheten var en viktig del av kulturen.
Substantiv
Grunnform: belesthet
- belesthet (ubestemt entall)
- belestheten (bestemt entall)
- belestheta (bestemt entall)
- belesthetene (bestemt flertall)
- belestheter (bestemt flertall)
- Belesthet er en persons kulturelle og åndelige utvikling, som kommer til uttrykk gjennom deres interesse for kunst, litteratur, musikk og andre kulturelle aktiviteter.
Belestheta hennes var imponerende.
Belestheten hennes er imponerende.
Belestheten var en viktig del av kulturen.
Belesthetene var viktige for samfunnet.
Belestheter er viktige for mennesker.
Det finnes mange belestheter i norsk litteratur.
En belesthet er en viktig egenskap.
En person med belesthet er alltid interessant å snakke med.
Hennes belestheter gjorde henne til en interessant samtalepartner.
Hun har en stor belesthet.
Hun har lest mange av belesthetene i norsk litteratur.
Mange mennesker har belestheter som gjør dem til interessante samtalepartnere.
