Ordliste > b > besegling
besegling
Substantiv i ubestemt form, entall.
En besegling kan være nødvendig for å beskytte dokumentet.
Vi trenger en besegling for å bekrefte dokumentet.
Substantiv
Grunnform: besegling
- besegling (ubestemt entall)
- beseglingen (bestemt entall)
- beseglinga (bestemt entall)
- beseglinger (ubestemt flertall)
- beseglingene (bestemt flertall)
- Beseglinga er prosessen med å forsegle noe, ofte brukt i sammenheng med å sikre eller lukke noe for å hindre tilgang eller beskytte innholdet. Dette kan gjøres ved å bruke et vokssegl eller en annen form for segling, og er ofte nødvendig for å sikre dokumenter eller andre viktige papirer.
Beseglinga av dokumentet ble gjennomført av en notar.
Beseglingen ble gjennomført av notarius publicus.
Beseglingene ble gjennomført av notarius publicus.
Beseglingene ble gjennomført for å sikre dokumentene.
En besegling kan være nødvendig for å beskytte dokumentet.
Vi trenger en besegling for å bekrefte dokumentet.
Vi trenger flere beseglinger for å bekrefte dokumentet.
Vi trenger flere beseglinger for å sikre innholdet.
