Substantiv i ubestemt form, entall.
Han har en god besinning.
Han søker etter en besinning i naturen.
Substantiv
Grunnform: besinning
Det er viktig å ha besinninger i livet.
Han har en god besinning.
Han søker etter en besinning i naturen.
Hun har en god besinningen.
Hun har funnet sin besinninga.
Jeg har kontroll over mine besinningene.
Jeg har noen sterke besinningene.
Vi har noen sterke besinninger.