Ordliste > b > besjele
besjelede
Verb i nåtid.
De besjelede menneskene med sin inspirerende tale.
Hun besjeler rommet med sin tilstedeværelse.
Verb
Grunnform: besjele
- besjelede (presens)
- besjeler (presens)
- besjelet (preteritum)
- har besjelet (perfektum)
- besjele (infinitiv)
- Besjelede refererer til noe som er fylt med åndelig energi eller har fått liv gjennom en kraftig eller inspirerende innflytelse. Det kan være en person, et sted eller en ting som har blitt påvirket av en åndelig kraft eller en inspirerende hendelse.
Å besjele noe betyr å gi det liv eller sjel.
De besjelede menneskene med sin inspirerende tale.
De har besjelet byen med sin kunst.
De har besjelet byen med sin musikk.
Han besjelet huset med sine minner.
Han hadde besjelet huset med sin ånd.
Hun besjeler rommet med sin tilstedeværelse.
Hun prøvde å besjele rommet med sin kunst.
