Ordliste > b > beslutningsvegring
beslutningsvegring
Substantiv i ubestemt form, entall.
En beslutningsvegring kan være et tegn på manglende selvtillit.
Hun lider av beslutningsvegring.
Substantiv
Grunnform: beslutningsvegring
- beslutningsvegring (ubestemt entall)
- beslutningsvegringen (bestemt entall)
- beslutningsvegringer (ubestemt flertall)
- beslutningsvegringene (bestemt flertall)
- En tilstand der en person er tilbakeholden eller motvillig til å ta beslutninger, ofte på grunn av manglende selvtillit eller frykt for å gjøre feil.
Beslutningsvegringen er et stort problem i mange bedrifter.
Beslutningsvegringen hennes er et stort problem.
Beslutningsvegringene deres er et stort hinder.
Beslutningsvegringene kan føre til store problemer i en organisasjon.
En beslutningsvegring kan være et tegn på manglende selvtillit.
Hun lider av beslutningsvegring.
Mange mennesker lider av beslutningsvegringer.
