Ordliste > b > besteborger
besteborgernes
Substantiv i bestemt form, flertall.
Besteborgerne i byen er kjent for sin rikdom.
Besteborgerne i byen hadde en høy sosial status.
Besteborgernes hus er større enn vårt.
De rikeste besteborgere i landet bor i hovedstaden.
Substantiv
Grunnform: besteborger
- besteborger (ubestemt entall)
- besteborgeren (bestemt entall)
- besteborgere (bestemt flertall)
- besteborgerne (bestemt flertall)
- besteborgernes (bestemt flertall)
- En besteborger er en person med høy sosial status og rikdom, ofte kjennetegnet ved sin velstand og innflytelse i samfunnet.
Besteborgere er mennesker med høy sosial status.
Besteborgere hadde en høy sosial status i byen.
Besteborgeren eier en stor villa.
Besteborgeren i byen er kjent for sin generøsitet.
Besteborgeren i byen er kjent for sin rikdom.
Besteborgeren i byen hadde en høy sosial status.
Besteborgerne i byen er kjent for sin rikdom.
Besteborgerne i byen hadde en høy sosial status.
Besteborgernes hus er større enn vårt.
De rikeste besteborgere i landet bor i hovedstaden.
Det er mange besteborgere i denne bydelen.
Det er mange besteborgere i denne byen.
En besteborger er en person med høy sosial status.
En besteborger hadde en høy sosial status i byen.
Han er en besteborger med mye innflytelse.
Han er en besteborger med mye penger.
