Ordliste > b > bestrebelse
bestrebelse
Substantiv i ubestemt form, entall.
En bestrebelse er å gjøre noe bra.
Hun gjorde en stor bestrebelse for å løse problemet.
Substantiv
Grunnform: bestrebelse
- bestrebelse (ubestemt entall)
- bestrebelsen (bestemt entall)
- bestrebelser (ubestemt flertall)
- bestrebelsene (bestemt flertall)
- Bestrebelse er en innsats eller et forsøk på å nå et mål eller å gjøre noe. Det kan være en fysisk eller mental innsats, og det kan være rettet mot å nå et bestemt mål eller å forbedre seg selv.
Bestrebelsen hennes var å bli en bedre utøver.
Bestrebelsen var å nå toppen.
Bestrebelsene deres var å vinne konkurransen.
Bestrebelsene var mange og forskjellige.
De gjorde flere bestrebelser for å nå målet.
Det var mange bestrebelser på veien.
En bestrebelse er å gjøre noe bra.
Hun gjorde en stor bestrebelse for å løse problemet.
